Unbelievable - Head and Sleep

Det er utrolig å tenke på. Bloggen min er ikke mer en noen dager gammel og allerede har jeg opptil flere innlegg på "utkast". Altså påbegynt og lagret - ikke publisert enda. Å jeg har flere i tankene. Flere "overskrifter", temaer og meninger lagret. Jeg bare føler jeg må skrive om det. Ikke for alle andre sin del. Mer for min egen. Så jeg får tankene mine ned. Kan lese de istedenfor å tenke, føle og mene om de. At folk kan lese de er jo også bare positivt, på en måte. Kanskje de får mer forståelse?

Det er slitsomt å gå med tusen millioner tanker i hodet. De gnager og gnager. Føler hjenemassen har minket med kanskje 300 gram siste tiden. Det er utrolig. Tankene gjør at det går en spenning fra skuldrene og oppover nakken og videre til hodet også brer det seg utover hele hodet. Som om noen har trett en mega stram hatt over hele hodet ditt. Du kjenner pulsen slår (kanskje mer riktig å si dundrer) i hodet. Og gjør du noe som helst føles det ut som at det skal eksplodere. Alt dette gjør også til at man blir kvalm og uvel. Du orker ikke gjøre så mye - du får bare mer og mer vondt. Blir mer og mer uvel.

Jeg er sliten. Lettere sagt -utslitt-. Søvnen er crap og tilnærmet null. Jeg skal ærlig si jeg begynner å bli utrolig glad for sovepillene mine. Jeg kan ikke ta de hver natt, så jeg går hele tiden og gleder meg til de nettene hvor den skal taes. Da vet jeg at jeg får sove og jeg sover så godt. Jeg sover omtrent hele natten. Ulempen er at jeg da virkelig kjenner hvor sliten jeg er. Men den ene natten med søvn i ny og ne hjelper på sin måte. Dagen etterpå har jeg energi til å gå en liten tur, ta litt husarbeid og lignende. Dog trenger jeg alt fra 10 minutter til 1 time på å psyke meg opp og gjøre meg klar. Men jeg prøver vertfall. Så hvis ikke det er bra nok vet ikke jeg.